Det og oppnå stjernestatus er for noen enkelt og få til, man har da gjerne et talent som er unikt for det man driver på med. Men for de fleste andre igjen er det masse hardt arbeid med trening og atter trening. En av de virkelig store stjernene innen musikken er jo Elvis Presley, the King off rock and roll eller bare the King som han gjerne ble kaldt. Han hadde et talent som var unikt på den tiden.

Elvis Aron Presley

Han ble født den 8 januar i 1935 i Mississippi, i byen Tupelo. Han var egentlig tvilling men broren som ble født først var dødfødt og han vokste da opp som enebarn i den lille fattige familien. Han kom til og vise sin interesse for musikken da han var med sin familie i menigheten, de var pinsevenner og han lærte seg og spille på pianoet der. Det tok forelderene hans en tid og få spart opp penger nok så de kunne gi ham en gitar. Det tok ikke lange tiden før han mestret også dette instrumentet og sammen med den spesielle sangstemmen gjorde han en tidlig debut.

Starten på karrieren

Kun ti år gammel ble han påmeldt i en talentkonkurranse hvor han sang en sørgmodig ballade som het Old Shep. Her kom han på en andreplass og det inspirerte han til og fortsette med musikken. Han hadde ikke mange vennene på den tiden og slet litt igjennom starten på tenårene. Han hadde en egen spesiell kles stil og ble sett på som en sær person som igjen gjorde at han ble mye mobbet av sine jevnaldrende. Han holdt seg da mye for seg selv og lyttet gjerne på radioen for og høre på musikk, da gjerne rhytm and blues, gospel og country musikk. Han startet så på sin utdannelse som elektrikker og kjørte lastebil for et elektrisk firma mens han studerte. Men det var hele tiden musikken som var hans store lidenskap. Han tok så en sjangse og brukte noen få dollar på og spille inn en, på platen var det kun to sanger, Thats when youre heartaces begin og My happiness. Det ble den første av veldig mange. Denne platen var lenge glemt, man fant det under en gjennomgang av Elvis sin bestemors saker etter at hun døde. Det gikk enda ett år før han igjen fant turen til platestudioet og prøvde seg på en ny plate igjen. Også på denne platen ble det lagd kun to låter, det var It wouldn`t bee the same without you og I`ll never stand in youre way. Denne platen ble også glemt i noen år før den så ble gitt ut på nytt. Det var under denne innspillingen en av de ansatte i plateselskapet hørte han sang og skjønte at han hadde en veldig spesiell stemme som kunne nå langt. Det var nok her det første gjennombruddet kom. Han ble da omtalt som den hvite mannen med det svarte stemmen.

Det tok da ikke lang tid før sjefen i plateselskapet ville la han få prøve seg på en skikkelig plate.